Strutåsen Dreamin´- Ble-tur tidlig på sekstitallet
av Stein Andersen
Blefjell var et ynda utfartsområde for vestfossinger i slutten av 1950, begynnelsen av 1960 – åra.  Rasjoneringa av biler blei oppheva i 1960.  Alle kunne fritt skaffe seg bil.  Flere og flere fikk økonomi til å skaffe seg det.  Likevel var bussturer populære, særlig for oss som enda ikke hadde ”lappen”.  N.S.B hadde bussturer.  Det samme hadde ”Lien turbusser”.
Bra vær var kulde, ja, men ikke for mye kulde heller.  Det ga sterkt press hos moder’n på at lue var plagget.   Ingenting var verre enn om en halvtime foran speilet var bortkasta.  Jeg brukte Cheseline, hadde mange Elvis-singler og EP-er, kolonialbutikk i første etasje, med tilgang på alt som fantes av ukeblader fulle av stjerner med den rette sveisen.
Den rette sveisen var neimen ikke lett å få til for en som riktignok hadde krøller,.  De krøllene  ville helst leve sitt eget liv, ikke blir drukna i olje eller fett, for å holde seg i ro dagen ut.  Det krevde sitt å få det ustyrlige håret til å holde seg på plass.  Bare den beste hårolja eller hårkremen .  Når håret hadde fått sitt av disse stoffene, kom sjølve ”sveisarbeidet”.  Det holdt ikke med kam.  Skulle du ha sjans, måtte du  det rette trykket med høyrehanda.  Hadde du ikke det, hadde du heller ikke den riktige bølgen  på luggen da du var ferdig.
Øvelse gjør mester, sa Alf til sin Ester.  Det gjaldt hårfrisyra også, sjøl om krøllene neste måtte limes for å holde seg på plass der de skulle, men den fallen.  Lim???  Den sprekeste varianten jeg var borte i, var en kamerat som gikk tom for smørestoff, og sto igjen med to valg:  Oppvarma parafinvoks eller politur.  Han valgte polituren.   Er det mer å si da?  Han blei jo lagt merke til, det skal skrives!  Han lukta som et helt hopprenn.