Da lyset kom til Vestfossen
Tekst: Bent Ek

På dette tidspunktet må det ha vært en nærliggende tanke at fabrikken også kunne levere lys og kraft utenfor fabrikkområdet. Et morsomt dokument i Vassdragsvesenets arkiver forteller ganske detaljert om hvordan dette skjedde: "Kjøbmand Dæhlin gik sommeren 1910 til fabrikkens bestyrer Lied, og spurte om han ikke kunde faa elektrisk lys til sin eiendom. Lied var villig hertil, hvis alle gaardeiere (Fabrikkens arbeidere) vilde tegne sig som abonnenter. Efterat dette var gjort, fik arbeiderne mundtlig tilsagn om at faa lys, samtidig bad Lied om at faa tilladelse til at lægge de nødvendige lysledninger i Vestfossens gater. Repræsentantene for Vestfossens bygningsvesen avholdt derefter møte den 24.august 1910, hvor de foredroges:  Mundtlig andragenmde fra Cellulosefabrikkens bestyrer  i anlednig et andragende fra endel huseiere, om tilladelse til at anbringe lysledningsstolper i Bygningskommunens gater til fremførelse av elektricitet til lys og muligens kraft til Byens indvaanere.»

Det ble straks nedsatt en komité, som besto av J.Bjerknes, elektriker Foss og kjøpmann Dæhlin. Den viste seg å være i aller høyeste grad hurtigarbeidende. Den ble nedsatt på mandag, og alt på onsdag samme uke hadde de møte med ingeniør Lied og fikk saken i orden. Vestfos var villig til å levere til samme priser som Drammens e-verk, til gatelys, privat lys og elektriske motorer - spesielt slaktere og gårdbrukere ble nevnt som potensielle kunder. Bygningskommunen bestemte seg for å sette opp 31 gatelykter á 65 watt. Til sammen var det alt blitt tegnet abonnementer for 2500 kroner, og dessuten regnet en det som sikkert at NSB ville tegne seg for minst 350 kroner. Direksjonen mente at dette «maatte blive en saa lønnende Anbringelse at man mente man maatte bestemme sig for straks at gaa igang med dette Anlæg.» Dermed fikk innbyggerne i Vestfossen elektrisk lys som de første på Eiker, noen måneder før det bygningskommunale lysanlegget i Mjøndalen ble satt i drift.